Eg e takknemlig!

Først og fremst så har eg bestemt meg for å skrive på dialekt. Veldig mye lettere enn å måtte være konsentrert om å skrive rett bokmål hele tia ^^

Eg har no lest di fleste av Regine Stokke sine innlegg på bloggen hennes. Herregud, for en sterk jente! Ikke alle som e like tøff som ho, det e no sikkert og visst...
Så leste eg nåkka der som tok oppmerksomheten min. Ho skriv nemlig det at ho har fått et helt nytt syn på livet. Ho sett pris på alle små tingan i livet, hver en dag ho får tilbringe hjemme med vennan sine, familien. Ho tenke mye mer positivt no enn ka ho gjorde når ho va frisk. Så skreiv ho at ho skulle ønske det va en anna måte å få DET synet på livet. Eg må ærlig innrømme at eg kreve ganske masse, og det skal litt til før eg tenken tanken: "Herregud, eg e takknemlig for at..."
Eg personlig syns di aller fleste e mye mer negativ enn det vi egentlig skulle ha vært. Etter å ha lest det Regine skreiv, så tenkte eg at det va en måten det vekka den tanken at eg kanskje burde være mer takknemlig for det eg har, for at eg e frisk. Ikke misforstå meg her! Eg e jo takknemlig, for all del! Men har trua på at eg kunne verdsatt småting litt mer.

Eg har en herlig familie! Vi e samla, vi e der for kværandre - nåkka vi har kjent ekstra godt på i det siste.
Eg har vanvittige gode venna, mange av dem også! Dåkker vet sjøl kæm dåkker e, og JESUS eg e glad i dåkker!
Eg har den beste kjæresten som e så sykt viktig for meg! Han e så herlig, e ikke rart at eg elske han i det hele tatt! <3

Så no skal eg gå med et smil om munn 24/7, være positivt.

En tankevekker, eller ka?